Anmeldelse. …                                                                                             

Jeg, Lars Fagerheim Bjørlo 130177 *****, ønsker med dette å anmelde statsadvokatens kontor, først og fremst representert av Carl Graff-Hartmann og Johann Moldestad, for en rekke forhold som jeg mener det er grunn til å kartlegge og få prøvd i en rettssal. Anklagene vil i utgangspunktet være:  

Tjenesteforsømmelse, grov uforstand, overdreven maktbruk, forfølgelse, urettmessig straffeforfølgelse, trakassering. 
 
Jeg er for tiden under tvungent psykisk helsevern, og det er konkret dette som gjør det nødvendig å få klarhet i om lovene gjelder eller ikke. 
 
Jeg gir kortversjonen: forfølgelsen og trakasseringen begynte for svært mange år siden. I den forbindelse er det registrert en sak hos spesialtjenesten på meg fra før som daterer 2011. I 2013 var det mye som gikk på tverke, jeg hadde sittet et år uten særlig grunn i varetekt på Ila, og dermed mistet alt jeg eide, hus, biler og løsøre. Jeg var heller ikke helt frisk, og i den grad man føler at dette for lengst har blitt personlig, at man er i krig med staten, så er dette bakteppet som ledet til at jeg ringte inn en rekke bombetrusler, uten forsøk på å være anonym. Lang historie; selv om disse telefonene har lite med psykosen å gjøre, så er enden på visa at nå er vi i 2024, og jeg er fremdeles underlagt tvang. Ikke bare det, men statsadvokaten har gjort det klart at slik vil de det skal fortsette. 

Denne gangen blir det ikke aktuelt å ty til kriminelle handlinger i desperat behov for at noen greier å legge sammen to og to. Derfor ber jeg dere holde et øye med hvordan denne saken kommer til å utvikle seg, særlig nå, etter for alvor å ha satt meg på bakbeina. Det står faktisk noe om forholdsmessighet i loven. Virkeligheten er at vilkårene er langt ifra tilstede. Dette er det ingen som ser ut til å bekymre seg over, unntatt meg. 
 
Spikeren i kista er at det ansvarlige helse-teamet som administrerer det praktiske i dommen, og som er de eneste kvalifiserte til å ha en utenforstående mening, leverer sin års-rapport om Bjørlo’s status, hvor det går fram at de anbefaler en slutt på bruk av tvang. Og tro meg, dette kommer ikke et øyeblikk for tidlig. 
 
Jeg tenker videre at dersom den neste responsen er at vi må i retten igjen, så er det noe fryktelig galt et sted. Statsadvokaten kan avslutte hele dommen på timen, dersom han vil. Og det er nettopp dette som burde gjøres, i anstendighetens navn. Hvordan kan det ha seg at de som er ansvarlige for dette regimet, har interesser som strekker seg utenfor rimelighetens grenser, og virker helt skamløse i sitt forsøk på å bare opprettholde status quo uten å bruke noe mer energi på saksbehandlingen i praksis? Disse folka er for fine til å ha med klientellet sitt personlig, men når det kommer til stykket, så blir ikke legen og sykesøster hørt, selv om ingen er bedre skikket til å ta denne vurderingen. 
 
Arrogant? Jeg vet ikke hva jeg skal si. Ingen røyk uten ild. Her er det et omfattende nettverk, eller struktur, som opererer på tvers av de linjene som er lagt opp. Det kan se ut som tre statsmakter som samarbeider i enkeltsaker, med andre ord en form for prinsipiell korrupsjon. Og det kan virke som om frykt styrer over vanlig sunt bondevett. 
 
Jeg, samt nær familie stiller til et avhør når det måtte være behov. Disse anklagene vil nødvendigvis bli både fler og mer graverende desto mer anledning man får til å gjøre rede for seg. Vi vil nødig kaste bort tiden deres. Det viktige avslutningsvis må være å presisere at disse overgrepene pågår fremdeles i snakkende stund. Bare å få slutt på det, er en ting. Deretter syns jeg noen må ta ansvar. Hvilke vurderinger som skiller seg fra alle andres, bør og skal legges til grunn for enhver pris? Tatt på fersken, vil jeg si. Egentlig et ganske stygt tilfelle. Jeg kan ikke peke på noe formildende, og gudene skal vite at jeg har prøvd. Det er absurd. Jeg har ikke drept eller forgrepet meg på noen. Det er ikke min skyld! Jeg har ikke på noe tidspunkt gjort meg fortjent til dette. Paranoid eller ikke, så er jeg såpass rasjonell at jeg ikke kan si noe om hvem eller hvorfor. Jeg vet ærlig talt ikke, og det blir langt ifra bedre av å spekulere. Og dersom jeg skulle begynt med det av taktiske etterforskningsgrunner, så måtte jeg hatt tilgang på mer data. Uten noe som helst, og uten autoritet eller andre virkemidler og kilder, så står jeg som privatperson bom fast. De bare gjør som de vil. Det er tydelig at de ikke risikerer noe. HJELP! 
 
Lars F. Bjørlo